Hermann Eau De Parfum 100 ml

Etat Libre d’Orange Hermann Eau de Parfum. Hvem går ved siden av deg inn i skogen i den mørkeste natten? I Victor Hugos dikt, «What Two Horsemen Were Thinking in the Forest», sier fortelleren «ved min side virket Hermann som en skygge. Vi har alle skygger, selv om natten i den mørke skogen. Du kan kalle din ved et annet navn: din usynlige venn. Din samvittighet, din sjel, kanskje til og med ditt komplementære ego. Skyggen din kan ha et navn, som Hermann. Eller skyggen din kan være parfymen din. Dette er din følgesvenn. Du kan krangle med din følgesvenn, du kan utfordre din følgesvenn, du kan teste grensene for dine egne holdninger. Du kan diskutere de fineste punktene ved tilværelsen. Men du kan ikke miste denne følgesvennen, aldri noen gang. Dette er ditt alternative jeg. Når du beveger deg gjennom livet og tenker på dets betydning, stiller du ubesvarte spørsmål. Når du er overveldet av usikkerhet, se på skyggen din. Kanskje du får svar. Kanskje ikke. Men du får i det minste en interessant samtale. Natten var så svart og skogen veldig mørk. Ved min side virket Hermann som en skygge. Hestene våre galopperte. Guds voktere! Skyene på himmelen så ut som marmor. Stjernene fløy gjennom grenene på trærne som en sverm av ildfugler. Jeg er full av anger. Knust av lidelse er Hermanns dype ånd tom for håp. Jeg er full av anger. Åh, min elskede, sov! Likevel, mens han reiser gjennom den grønne ensomheten, sier Hermann til meg: «Jeg tenker på halvåpnede graver. Og jeg sier til ham: Jeg tenker på lukkede graver.» Han ser fremover: Jeg ser tilbake, Hestene våre galopperer over lysningen; Vinden bringer oss langveis fra lyden av angelusbønnen; han sier: «Jeg tenker på de som er plaget av tilværelsen, på de som er, de som lever. «Meg», sier jeg til ham, «jeg tenker på dem som ikke lenger er det!» Fontenene synger. Hva sier fontenene? Eikene mumler. Hva mumler eikene? Buskene hvisker som gamle venner. Hermann sier til meg: «De levende døser aldri. I dette øyeblikket gråter noen øyne, andre øyne er våkne. Og jeg sier til ham, Akk! Andre øyne sover!» Hermann fortsetter så. «Uhell, sånn er livet. De døde lider ikke lenger. De er glade! Jeg misunner gravene deres der det vokser gress, der trær feller bladene. Fordi natten kjærtegner dem med myke flammer; For himmelen stråler fred over alle deres sjeler i alle gravene på samme tid! Og jeg sier til ham: Vær stille! Respekter det svarte mysteriet! De døde ligger i bakken under føttene våre. De døde, dette er hjertene som en gang elsket deg. Dette er din utgåtte engel! Dette er din far og din mor! Ikke skrem dem med bitter ironi. Som i en drøm hører de stemmene våre.» Toppnoter: Sort pepper, galbanum og solbær. Hjertenoter: Røkelse, Geosmine og Rose Absolute. Bunnoter: Vetiver, patchouli og Ambroxan.