Sous Le Pont Mirabeau Eau De Parfum 100 ml

Etat Libre D'orange Sous Le Pont Mirabeau Eau De Parfum 100 Ml (Unisex)

Etat Libre D’Orange Sous Le Pont Mirabeau EDP 100 ml 100.00ml

En anti-frizz hårmascara som hjelper deg med å holde flyktige hårstrå på plass. Kan også brukes på øyenbrynene.

Etat Libre d'Orange Sous le Pont Mirabeau er en forførende og poetisk duft inspirert av kjærlighetens evige natur, med en hyllest til Guillaume Apollinaires ikoniske dikt. Den fanger essensen av Paris, med sine broer, elven Seine og den romantiske atmosfæren som gjennomsyrer byen. Duften åpner med friske og sprudlende noter av mandarin og bergamott, som gir en følelse av letthet og glede. I hjertet finner vi en delikat bukett av neroli og sjasmin, som tilfører en romantisk og forførende touch. Basen er forankret i varme og sensuelle noter av patchouli, vetiver og musk, som gir en langvarig og minneverdig avslutning. Sous le Pont Mirabeau er en sofistikert og tidløs duft som passer perfekt for både kvinner og menn. Den er ideell for den som ønsker en duft som uttrykker romantikk, eleganse og en dyp forbindelse til Paris' sjarm. Toppnoter: Italiensk Bergamot, Pure Pink Pepper Jungle Essence, Elemi, Fig Accord Hjertenoter: Superessens røkelse, Aquatic Accord, Ozonic Accord, Fiolettgrønn Basenoter: Virginia Cedar Upcycled, Vanilla Pure Jungle Essence, Sandeltre, Orcanox Upcycled, Musk L'espérance est violente.Mirabeau, what a pretty word, peculiarly Parisian, suspended above the Seine. It composes a memory, joins another bank, and returns by following its trail of sandalwood, pink bay and cedar. In the heart of the City of Light, on the way to the twilight of the day, there is a bridge, a poem and a perfume.A discreet and symbolic bridge, of the master-builder spirit which transcends borders, becoming better by coming together. Those solid foundations of cedar, sandalwood and orcanox span love and musk.A poem as slow as it is violent, expressing the brutal and desirable hope of the one who would like to believe, of the one who wants to love. Vanilla, I write your name on the water, with muffled traces of incense and violet green.A perfume to save us, fish us silently out of the water, bringing us above the Seine, our spirits on the water of our essences, bergamot and pink berry mingled with fig in a glass bottle, fiercely reuniting bodies in unison with souls, coming back to her by following her wake.------------------------------------------------------------------There are bridges where we dance: as children, we sang to them; some, where we fought, have had their names secured in history; others offer their architectual perfection to the admiration of generations. All are famous.But there is one that needed neither dances, nor battles, nor works of genius to impose itself on our memories: it is the Mirabeau Bridge. For this, twenty lines were enough.It must be said that they were written by a poet, and that his poem was about love, unhappy love. When Apollinaire composed it, the Marie he loved had left him. But we can only guess at their story, which he does not tell, and is it not the story of so many lovers? Love has fled, like water and like the days.The perfume which will bear the name of the Mirabeau Bridge had to translate its force, because it resists the flow of the Seine and time, it is the impassive witness as it underlines the final resumption of the first verse; but the delicacy of the fragrance, mixed with this base, conveys the melancholy of lost loves, while also imposing a sharp note suitable for testifying to the " violent hope. "This fusion of strength and gentleness realizes in him the bridge that is symbolic of the joined hands of Guillaume Apollinaire and Marie. But as it is for the poet himself, it is to the eternal history of the lovers that we are sent back. Not to those of the legends that death immortalizes, and whose passion transcends time, but to those loves, too human, that are believed to be eternal, which are lost one day, as inexorably as the river flows.Guillaume and Marie were certainly in love, but "the poet is a winged thing" said Plato – he flies away and is attracted by the captivating perfume of many flowers. But the young woman who is imagined to be weak and defenseless, is in reality a passionate being whose intense feelings refuse to share and exclude forgiveness. It is she who will break. Neither supplications nor the oaths of the poet will be able to change anything there.Thus he becomes for ever the one that the women he passionately loved have rejected. It is from the despair they aroused that the Chanson du Mal-Aimé and the Pont Mirabeau sprang. To them he will be able to say one day, in an appeased farewell:I picked this sprig of heatherThe autumn is dead remember itWe will not see each other again on earthSmell of time, sprig of heatherAnd remember that I am waiting for youParis, January 2022Suzanne Julliard-Agie & Etienne de Swardt

Etat Libre d’Orange Sous Le Pont Mirabeau Eau de Parfum. Det er broer der vi danser: som barn sang vi til dem; noen, der vi kjempet, har fått navnene sine sikret i historien; andre tilbyr sin arkitektoniske perfeksjon til generasjoners beundring. Alle er kjente. Men det er en som verken trengte danser, kamper eller geniale verk for å påtvinge seg minnene våre: Det er Mirabeau-broen. Til dette var tjue linjer nok. Det skal sies at de er skrevet av en poet, og at diktet hans handlet om kjærlighet, ulykkelig kjærlighet. Da Apollinaire komponerte den, hadde Marie som han elsket, forlatt ham. Men vi kan bare gjette historien deres, som han ikke forteller, og er det ikke historien til så mange elskere? Kjærligheten har flyktet, som vann og som dagene. Parfymen som skal bære navnet Mirabeau-broen måtte omforme sin kraft, fordi den motstår strømmen av Seinen og tiden. Den er det passive vitnet som understreker den endelige gjenopptakelsen av det første verset, men duftens delikatesse, blandet med denne basen, formidler melankolien til tapt kjærlighet, samtidig som den påtvinger en skarp tone som er egnet til å vitne om det «voldelige håpet». Denne sammensmeltingen av styrke og mildhet realiserer i ham broen som er symbolsk for de forente hendene til Guillaume Apollinaire og Marie. Men som det er for dikteren selv, er det til de elskendes evige historie vi sendes tilbake. Ikke til de av legendene som døden udødeliggjør, og hvis lidenskap overskrider tiden, men til de kjærlighetene, for menneskelig, som antas å være evige, som går tapt en dag, like ubønnhørlig som elven renner. Guillaume og Marie var absolutt forelsket, men «poeten er en bevinget ting» sa Platon – han flyr bort og blir tiltrukket av den fengslende parfymen til mange blomster. Men den unge kvinnen som er forestilt å være svak og forsvarsløs, er i virkeligheten et lidenskapelig vesen hvis intense følelser nekter å dele og utelukke tilgivelse. Det er hun som vil knekke. Verken bønner eller dikterens eder vil kunne forandre noe der. Dermed blir han for alltid de kvinnene han lidenskapelig elsket har avvist. Det er fra fortvilelsen de vekket at Chanson du Mal-Aimé og Pont Mirabeau sprang. Til dem vil han kunne si en dag, i et forsonet farvel: Jeg plukket denne lyngkvisten Høsten er død, husk den Vi vil ikke se hverandre igjen på jorden Lukt av tid, kvist av lyng Og husk at jeg venter på deg Paris, januar 2022 Suzanne Julliard-Agie & Etienne de Swardt Toppnoter: Italiensk bergamott HE Bærekraftig, Pure Pink Pepper Jungle Essence™, Elemi HE og Fig Accord. Hjertenoter: Superessens røkelse, Aquatic Accord, Ozonic Accord og Violet Green. Bunnoter: Virginia Cedar resirkulert, Vanilla Pure Jungle Essence™, Sandalwood HE, Orcanox™ resirkulert og musk.