Samtiden. Nr. 5 2022

«Er løpet kjørt for kristendommen?», er tema for årets siste utgave av Samtiden. <br/>Knut Lundby peker på at kristendommen på sett og vis operer på medienes nåde. <br/>Andreas E. Masvie mener en god de av kirken trekkes mot tilpasning til samtidens flyktige overbevisninger, uten forankring i evige sannheter. <br/>Sunniva Gylver var selv døden nær for fem år siden. I fjor døde mannen. Når oppfordrer hun til eksistensiell beredskap. <br/>Vi lever godt med forestillingen om at europeerne brakte kristendommen til Afrika, men visste vi at Etiopiere hadde feiret jul i 1700 år? spør Tomm Kristiansen i sitt essay «Da Gud ble svart». <br/>Lars Gule peker på at det er flere grunner til at det stadig er færre som tror og praktiserer troen mindre. <br/>En prest (Stian Kilde Aarebrot) og en ateist (Didrik Sønderlind) utfordres til å teste ut zenmeditasjon og å lese Bibelen slik katolske munker og nonner har gjort i hundrevis av år. <br/>Ruslitteraturen er kanskje det eneste sekulære stedet bønn tas på alvor, men overraskende nok er den langt fra grenseoverskridende, skriver Martin Svedman. <br/>Avslører kritikk fra så forskjellige hold at Sigrid Undset balanserer en sannhet om det allmennmenneskelige? <br/>Hans far var voldelig og manipulerende hjemme, men framsto som en jovial og godt likt prest utad. Martin Eia-Revheim forteller til Alf van der Hagen om enn krevende oppvekst og hva som driver ham <br/>GöteborgOperan er et lysende eksempel på kunst- og kulturinstitusjoner som folkelige merkevarer. <br/> <br/>