Glipene

Georges Perecs forfatterskap (1936¿1982) er et av de mest mangesidige og formbevisste i moderne fransk litteratur. Gjennom romaner, fortellinger, essays, hørespill og dikt fornyet han både den narrative og poetiske diktningen. Han skrev opplysende om moderne fremmedgjøring og forbrukerideologi (<em>Tingene</em>, 1965), om samfunnets ulike rom (<em>En form for rom</em>, 1974) og om eksistensiell tilbaketrekning (<em>En mann som sover</em>, 1967). Perec var også en språklig oppfinner, kjent for sine lipogrammer og palindromer, og en sentral skikkelse i Oulipo ¿ «verkstedet for potensiell litteratur» som med utgangspunkt i formale begrensninger kom til å endre fransk litteratur. Gjennom hele forfatterskapet boret Perec i forholdet mellom liv og skrift, hukommelse og struktur, glemsel og lek, noe som også resulterte i en fornyelse av selvbiografien som litterær sjanger (<em>W, eller Barndomsminnet</em>, 1975). Kulminasjonen av Perecs arbeid er <em>Livet bruksansvisning</em> (1978), en samling «romaner» som tar opp i seg elementer fra alle de andre sjangrene han arbeidet med.<br><br>I dette essayet nærmer Sigurd Tenningen seg Perecs tekster med utgangspunkt i ett gjennomgående motiv: glipen. Glipen forstås her som et strukturelt og tematisk prinsipp ¿ som tomrom, brudd og fravær ¿ men også som forbindelsespunkt mellom tekstene, og mellom liv og skrift. Essayet viser hvordan den biografiske lesemåten har preget resepsjonen av forfatterskapet, og hvordan Perecs litteratur ¿ både i form og innhold ¿ stadig kretser rundt det som er tapt, fortrengt eller uutsigelig. Det sentrale spørsmålet blir hvordan man kan nærme seg det åpne og samtidig forsøke ¿ midlertidig og forsiktig ¿ å sy det sammen, uten at det opprinnelige tomrommet forsvinner ut av syne.<br><br>Design: Marte Meling Enoksen<br